Hva er veirett?
Veirett er rett og slett en bruksrett til å bruke vei over en annens eiendom, når du ikke selv er eier av veien. Dette omtales ofte som en servitutt, eller mer spesifikt, en positiv servitutt fordi den gir deg retten til aktiv bruk av en annens grunn.
I svært mange tilfeller handler det om veien inn til hytten, til boligen eller til båtplassen, særlig når egen eiendom ikke grenser direkte til offentlig vei. Mange tusen kilometer private veier ligger klart for at naboer, hytteeiere eller andre skal kunne komme seg frem, men veirett må være på plass for at bruken skal være lovlig.
Hva vi gjennomgår i denne artikkelen
Er du usikker på om du har veirett til hytten, boligen eller båtplassen? Kanskje du lurer på hva som egentlig står i gamle avtaler, eller om naboen plutselig kan kreve betaling hver gang du triller bilen inn på hans eiendom? Da er du ikke alene. Veirett er nemlig et av de temaene som skaper flest konflikter mellom naboer i Norge, men heldigvis finnes det tydelige regler, gode råd og ofte en løsning som alle kan leve med.
I denne artikkelen får du svar på alt det viktigste om veirett:
- Hvordan den oppstår,
- hva den innebærer,
- muligheter for endring, og ikke minst
- hva du kan gjøre hvis det blir trøbbel med veiretten.
Hvordan oppstår veirett – hvilke måter kan du få veirett på?
1. Avtale – det vanligste grunnlaget
Det vanligste er at veiretten oppstår ved avtale, for eksempel når du kjøper en hytte eller får fradelt en tomt og det samtidig avtales veirett over naboens eiendom.
Avtalen kan være skriftlig eller muntlig, men for å sikre at alle er klar over rettigheten og at den gjelder for fremtiden (også når noen selger eiendommene sine) bør avtalen tinglyses.
Tinglysning gjøres på den eiendommen veien går over (tjenende eiendom), og gjør retten synlig for alle nye eiere. En skriftlig og tinglyst veirett er sikrere og minsker risiko for konflikt.
Det finnes heller ingen krav om at avtalen må følge et standardoppsett, men den bør inneholde hvem veiretten gjelder for, hvilket veikjøremiddel den omfatter, og eventuelle begrensninger.
2. Hevd – bruk i god tro over tid gir rettighet
Mange veiretter oppstår «i praksis» over lang tid. Har du brukt en vei over naboens eiendom, kan du ha opparbeidet deg veirett ved hevd forutsatt at nærmere vilkår er oppfylt.
Etter hevdloven må du ha vært i god tro og brukt veien sammenhengende i hevdstiden.
Lengden på hevdstiden er normalt 20 år. Dette gjelder i de tilfellene der
- bruken viser seg av en fast tilstelling (innretning), eller
- veien er nødvendig.
En fast innretning gir eieren tilstrekkelig varsel om at det foregår bruk på eiendommen, altså at bruken er synlig. En oppgått sti kan i noen tilfeller være nok, men innretningen må være anlagt for brukens skyld. Innretningen kan derimot ikke være oppført av eieren selv. En allerede anlagt vei vil dermed ikke gi eieren varsel om bruken.
I rettspraksis har det blitt lagt til grunn at bruk av parkeringsplasser på naboens grunn, markert med nummerskilt på gjerdet, var «synbar» og at ordningen tilfredsstilte lovens krav til «fast tilstelling».
Det er alternative vilkåret for at hevdstiden er 20 år er der veien er nødvendig. Om en vei er nødvendig må også avgjøres konkret. Et typisk eksempel på en nødvendig vei er når den er eneste adkomst til eiendommen.
Dersom bruken ikke viser seg som en fast tilstelling og veien ikke er nødvendig, er hevdstiden på 50 år. Det vil si at kjøring på en eksisterende vei hvor det er flere adkomstveier krever 50 års hevdstid.
Hevd følger også med ved arv eller andre former for overføring. Dette vil si at brukstiden kan gå videre fra forelder til barn, eller tidligere eier til ny eier. Forutsetningen er at hevd har vært uavbrutt og at både tidligere eier og ny eier har vært i god tro.
God tro vil si at du har trodd, eller hadde god grunn til å tro, at rettigheten til å bruke veien eksisterte. Vurderingstemaet for kravet til god tro er om du visste eller burde vite at du ikke hadde rett til den bruken du faktisk har utøvd.
Dette vil si at dersom du har fått tydelig beskjed om at du ikke har noen rett til å bruke veien, eller har vært uaktsom (f.eks. burde undersøkt forholdet nærmere), avskjæres hevd.
Videre er det viktig å skille mellom hevd og såkalt «tålt bruk» (precario). Hvis grunneier uttrykkelig eller stilltiende har gitt midlertidig tillatelse til å bruke veien, kan ikke brukeren hevde veirett – dette fordi tillatelse eller aksept blokkerer for hevd («tålt bruk avskjærer hevd»). Hevd kan kun oppstå hvis brukeren selv har trodd at det var en fast rett, ikke bare lånt eller midlertidig bruk.
Hevd oppstår altså bare hvis bruken skjer i god tro, sammenhengende og uten aktiv eller passiv motstand fra grunneieren. Blir det konflikt om rettigheter du mener du har fått i arv eller alltid har brukt, bør du så raskt som mulig dokumentere og undersøke ditt stiftelsesgrunnlag, og eventuelt søke juridisk bistand.
Hvis du lurer mer på om hevd av eiendomsrett – da kan du rette blikket mot vår artikkel her.
3. Ekspropriasjon – når det er nødvendig med tvang
I sjeldnere tilfeller kan du få veirett ved ekspropriasjon, altså at retten til å bruke veien blir tvangsopprettet gjennom vedtak, f.eks. hvis en eiendom ikke har annen rimelig adkomst.
Her vil det normalt settes en kompensasjon til eier av veien, og ordningen gjennomføres via jordskifteretten eller etter vegloven. I mai 2025 avsa Høyesterett en viktig dom om ekspropriasjon av veirett (HR-2025-844-A). Dommen gir veiledning om hva som må til for at det kan besluttes ekspropriasjon etter vegloven § 53.
Eier du en tomt uten atkomst, og ingen avtale eller hevd kan påvises, kan dette være siste utvei.
Personlig veirett eller realservitutt – hvem kan bruke veien?
En veirett kan være personlig (knyttet til en bestemt person) eller en realservitutt (knyttet til en eiendom). Ved personlig veirett kan kun den personen avtalen gjelder bruke veien, og retten opphører som hovedregel ved dødsfall eller salg.
Det er vanligst med realservitutter – da følger retten eiendommen og ikke personen. Da kan nye eiere bruke veien akkurat som de forrige, så lenge det ikke står noe annet i avtalen eller retten er svært spesielt tilknyttet en bestemt bruk.
Alt står og faller imidlertid på stiftelsesgrunnlaget; det vil si hva avtalen sier eller hva som er dokumentert gjennom hevd.
Tips: sjekk fra som står i grunnboka. Søk opp eiendommen din med gårds- og bruksnummer her.
Hva slags bruk er omfattet av veirett – og må det stå i avtalen?
Innholdet i veiretten må fastslås ut fra avtalen eller hevdgrunnlaget. Det kan f.eks. stå at retten kun gjelder ferdsel til fots, da kan du altså ikke begynne å kjøre traktor eller bil over veien uten å ha fått utvidet retten.
Hvis det ikke står begrensninger, eller det er gammelt språk (f.eks. «rett til kjørevei med hest og kjerre»), tolkes veiretten ofte dynamisk, dvs. i takt med samfunnsutviklingen.
Domstolene har gjentatte ganger slått fast at en veirett etablert før biler ble vanlig gjerne også omfatter rett til bilkjøring, med mindre avtalen eksplisitt avgrenser dette. Likevel er utgangspunktet at avtalens ordlyd, og hva som var mulig å forutse da avtalen ble inngått, er avgjørende.
Hvis grunnlaget for veiretten er hevd, gjelder bruksomfanget slik det faktisk er brukt i hevdstiden, har du bare gått på veien, gjelder kun rett til å gå. Har du kjørt, innbefatter retten også kjøring.
Om det likevel hersker tvil om innholdet, må man tolke seg frem; ofte legger man da vekt på partenes felles forståelse og den bruk som har vært praktisert uten protest fra noen.
Endre, flytte eller avvikle veirett – hvilke rettigheter har du?
Servituttloven åpner for at både rettighetshaver og grunneier kan kreve at veien endres, flyttes, eller til og med at veiretten fjernes. Dette skal skje etter nøye vurdering av om den nye løsningen er minst like god for partene som den gamle, at ingen avgjørende grunn taler imot, og at ulempene er små sammenlignet med fordelene.
Ofte må den som krever endring dekke kostnadene, og også betale vederlag hvis den andre blir påført tap. Dette er særlig aktuelt om veien går tett innpå hus eller medfører betydelig ulempe, eller om samfunnsutviklingen tilsier at en annen ordning er bedre i dag enn for femti år siden.
Vedlikehold og kostnad – hvem betaler for veien?
Hovedregelen er at de som bruker veien må bidra til vedlikehold på en rimelig måte. Fordelingen bestemmes ofte utfra omfanget av bruk eller etter avtale.
Det er vanlig å lage en skriftlig avtale eller etablere et veilag hvor alle brukere fordeler utgifter etter trafikktall, lengde av veistrekning eller en omforent bruksfordeling.
Det finnes også lovregler (bl.a. veglova § 54) som gir føringer for fordeling hvis man ikke blir enige. Dette hindrer at én part plutselig må dekke alt vedlikehold av en vei som brukes av mange.
Konkrete eksempler angående veirett
Eksempel 1: Hytteeier med utleie endrer trafikken
Per eier en hytte som han har veirett til gjennom naboens private grusvei. I avtalen står det at veien kan brukes til «adkomst til hytte».
Etter noen år begynner Per å leie ut hytten si på Airbnb. Dette fører til at det blir betydelig mer trafikk på veien, da leietakere ofte kommer og går flere ganger i uken. Naboen reagerer på den økte belastningen og lurer på om han kan nekte Per å fortsette utleie eller kreve ekstra betaling.
I slike tilfeller er det viktig å gå tilbake til avtalen eller stiftelsesgrunnlaget. Dersom avtalen kun presiserer «adkomst til hytte» uten ytterligere begrensninger, kan det være vanskelig for grunneieren å nekte utleie.
Bruken må likevel ikke overskride tålegrensen slik at den blir urimelig eller til unødvendig skade eller ulempe for grunneieren. I praksis kan løsningen ofte bli en ny forhandling av avtalen eller kompensasjon for økt slitasje.
Eksempel 2: Hevd av veirett til en fritidsbolig
Ola arver en eldre fritidsbolig som kun har adkomst via en privat gårdsvei som går over naboens eiendom. Ola og hans familie har brukt denne veien fast i alle år for å komme til hytten, både til fots og med bil, uten at det foreligger noen skriftlig avtale eller tinglyst veirett. Ingen av naboene har noen gang protestert mot denne bruken. Bruken har pågått sammenhengende og åpenbart i over 20 år, og det finnes ingen annen farbar vei til fritidsboligen.
I dette tilfellet kan Ola og hans familie opparbeide veirett over naboens eiendom gjennom hevd, fordi de har brukt veien i god tro, fast og synlig i over 20 år, og adkomsten anses som nødvendig for å komme til eiendommen.
Omfanget av bruken Ola kan hevde rett til, følger måten veien har vært brukt på gjennom hevdstiden. Om familien kun har gått til fots, vil veiretten trolig være begrenset til å gå. Dersom de har kjørt bil, vil bruk av bilen inngå i veiretten.
Det er viktig å merke seg at hvis bruken av veien har vært «tålt bruk», altså uttrykkelig eller stilltiende tillatt av grunneier og kan trekkes tilbake når som helst, vil det ikke kunne hevdes veirett. Hevd krever at brukeren har vært i god tro, og ikke fått aktiv tillatelse.
Eksempel 3: Utparsellering av tomt
Kari eier en stor tomt (Eiendom A) med veirett over naboens landbruksjord (Eiendom B). Kari ønsker å dele av tomten sin, slik at hun oppretter tre nye småtomter (C, D, E), alle med planlagt boligbygging. Spørsmålet er nå om de nye eiendommene automatisk får veirett etter avtalen som gjelder for A.
Hovedregelen er at fradelte tomter får samme veirett som opprinnelig eiendom, med mindre noe annet følger av avtalen.
Unntaket er dersom den samlede bruken, f.eks. flere husstander og økt trafikk, utgjør en urimelig eller unødvendig ulempe for eieren av veien.
Konflikter og løsninger: Slik løser du tvister om veirett
Veiretter gir ofte grobunn for konflikt, særlig ved eierskifte, endringer i bruk (f.eks. utleie) eller ved spørsmål om vedlikehold og parkering.
Det viktigste rådet er å ha en god og tydelig avtale, og å snakke sammen om endringer tidlig.
Oppstår det konflikt om innholdet i retten eller hvem som skal bruke veien på hvilken måte, bør du først sjekke avtaler og grunnbok, og ta en prat med de andre involverte. Mange saker løses uten rettssak, gjennom dialog og gjerne med juridisk veiledning.
Viser det seg umulig å bli enige, står du fritt til å be om hjelp fra mekler eller advokat, og i siste instans kan saken bringes inn for domstolene eller jordskifteretten.
Ofte stilte spørsmål om veirett
1. Hvordan kan jeg få veirett, og må det være en skriftlig avtale?
Du kan få veirett på flere måter:
- Gjennom en avtale mellom eiendommer. Dette er det vanligste, og avtalen kan være skriftlig eller muntlig. For ekstra sikkerhet bør avtalen tinglyses på eiendommen veien går over.
- Ved hevd, altså bruk av veien over lang tid i god tro, vanligvis over 20 år hvis veien er nødvendig eller det finnes en fast tilstelling.
- I sjeldne tilfeller ved ekspropriasjon, hvis det ikke finnes annen rimelig adkomst. Det anbefales skriftlig og tinglyst avtale for å unngå konflikter.
2. Hvem har ansvaret for vedlikehold og kostnader knyttet til en vei med veirett?
Hovedregelen er at de som bruker veien også skal bidra til vedlikehold på en rimelig måte. Fordelingen av utgiftene bestemmes ofte ut fra omfanget av bruk eller etter avtale. Det er vanlig å lage en skriftlig avtale eller opprette et veilag for å fordele utgiftene etter bestemte kriterier, som trafikkmengde eller strekning. Hvis partene ikke blir enige, finnes det lover som regulerer fordelingen.
3. Hva skjer hvis det oppstår konflikt om veirett, f.eks. ved endret bruk eller eierskifte?
Veirett er et tema som ofte fører til konflikt, særlig ved endringer som utleie, økt trafikk eller eierskifte. Det anbefales å først sjekke hva som står i avtale eller grunnbok, og ta en dialog med involverte parter. Mange konflikter kan løses uten å gå til retten, for eksempel gjennom mekling. Om det ikke er mulig å finne en løsning, kan saken tas til advokat, og eventuelt videre til jordskifteretten eller domstolene.
Trenger du bistand av eiendomsadvokat angående veirett?
Er du usikker på om du har veirett? Lurer du på om gamle avtaler tåler utbyggingsplaner, eller om planlagt utvidet bruk er innenfor tålegrensen? Kanskje er du midt i en nabokonflikt eller det er uklare stiftelsesgrunnlag?
Vi har over 10 års erfaring med å løse saker knyttet til veirett og hevd. Vi tilbyr en kostnadsfri og uforpliktende strategisamtale med våre eiendomsadvokater, hvor du får:
- En vurdering av din sak – styrker og svakheter
- En trinnvis plan for å sikre din veirett
- Hjelp til å søke om inntil 100 000 kr i bistand
Kontakt oss via skjemaet på vår nettside, så tar vi kontakt i løpet av dagen.
